Kan KI erstatte mennesker i IT? Dette bør du vite

KI kan skrive kode, foreslå hvordan en nettside skal se ut og hjelpe med å finne feil. Da er det naturlig å spørre: Trenger vi fortsatt utviklere? Særlig når det går raskt å lage en enkel nettside eller en første versjon av en app.

KI kan allerede utføre deler av arbeidet til en fagperson. Men ferdig kode betyr ikke nødvendigvis at bedriftens problem er løst. Noen må avklare kravene, vurdere resultatet og sørge for at løsningen fungerer etter lansering.

Det er ikke mulig å love at KI aldri vil erstatte noen yrker. Verktøyene og arbeidsoppgavene endrer seg. Det nyttige spørsmålet er hva du kan overlate til KI, og hvilke beslutninger teamet bør ta ansvar for. Her bruker vi nettsider som eksempel.

1. Hva kan KI hjelpe med?

KI er nyttig når oppgaven er tydelig og resultatet kan kontrolleres. Den kan for eksempel lage et første utkast til et skjema, forklare ukjent kode, foreslå tester eller bygge en prototype av en side.

Noen verktøy kan også endre prosjektfiler, kjøre tester og foreslå rettelser. Derfor blir det feil å si at KI ikke kan kontrollere kode. Spørsmålet er hva som faktisk er kontrollert, og om kontrollen dekker behovene i prosjektet.

Dette er ikke en fast grense for hva KI kan klare. Det er en praktisk måte å fordele arbeidet på: Verktøyet bidrar til løsningen, mens teamet vurderer om den passer oppgaven.

2. Bedriftens behov må avklares først

«Lag en løsning for timebestilling» høres enkelt ut. Men kan kunden velge hvilken som helst medarbeider? Skal kunden betale på forhånd? Hvem bekrefter timen, og hva skjer ved avbestilling?

En god oppgavebeskrivelse sparer tid uansett hvem som skriver koden. Beskriv målet, brukerne, begrensningene og hva som skal være på plass før arbeidet regnes som ferdig. Du finner flere råd i artikkelen om kravspesifikasjon for en nettside.

3. Et overbevisende svar kan inneholde feil

Et KI-forslag kan virke fornuftig og likevel ha feil. Kanskje fungerer løsningen ved et vanlig kjøp, men håndterer en kansellering feil. Eller den foreslåtte integrasjonen passer ikke programvareversjonen i prosjektet.

GitHub anbefaler å gjennomgå og teste kode laget med Copilot, særlig i sikkerhetskritiske oppgaver. Dette er beskrevet i GitHubs veiledning om ansvarlig bruk av Copilot.

Kontrollen bør gå lenger enn å sjekke at siden åpner. For et kontaktskjema bør dere også teste påkrevde felt, feil e-postadresse, gjentatte trykk, brutt forbindelse og om meldingen kommer frem til riktig medarbeider.

Tester som KI foreslår, må også vurderes. Hvis et viktig krav mangler i beskrivelsen, kan de foreslåtte testene overse den samme mangelen. Sammenlign derfor testene med det bedriften har avtalt at løsningen skal gjøre.

4. En prototype er ett steg på veien til en ferdig nettside

En prototype gjør det lettere å diskutere en idé. Dere kan se på innhold, plassering av elementer og veien frem til en henvendelse. I et lite forsøk kan dette være nok.

Før en nettside tas i bruk, må flere spørsmål avklares. Fungerer den på mobil? Kan skjemaet brukes med tastatur? Er feilmeldinger forståelige? Mottar riktig person henvendelsen? Kan ansatte oppdatere prisene?

KI kan bidra i alle fasene. Vurder likevel leveransen ut fra avtalte krav, ikke hvor raskt den første siden ble laget. Les mer om hva vi jobber med innen utvikling av nettsider.

5. Ha kontroll på tilganger og endringer

Det er forskjell på å be et verktøy forklare et kodeeksempel og å la det endre kundedata, sende meldinger eller publisere endringer på nettstedet.

Avklar hvilke opplysninger verktøyet får se, og hvilke handlinger det får utføre. For å prøve en idé er det ofte nok med testdata og en separat kopi av prosjektet.

• Ikke lim inn passord og hemmelige nøkler i vanlige oppgavebeskrivelser.
• Gi bare tilgang til det som trengs for oppgaven.
• Kontroller viktige endringer før de legges ut på nettstedet.
• Sørg for at dere kan gå tilbake til en tidligere versjon som fungerer.
• Avtal hvem som godkjenner arbeidet og følger opp problemer etter lansering.

Dette er nyttig også i utvikling uten KI. Nye verktøy fjerner ikke behovet for å vite hvem som har endret hva.

6. KI kan foreslå ideer, men valget må passe brukerne

KI kan foreslå alternativer teamet ikke har vurdert. Det kan være nyttig når dere leter etter en sidestruktur, en bedre forklaring av en tjeneste eller en teknisk løsning.

Mange forslag betyr likevel ikke at valget blir godt. Et flott design kan være vanskelig å lese, og en ny funksjon kan gjøre bestillingen mer komplisert. Vurder ideen ut fra om den hjelper menneskene som skal bruke løsningen.

Et eksempel er å gjøre et langt skjema kortere. Etterpå må dere sjekke om medarbeideren fortsatt får nok informasjon til å svare kunden. Et godt valg tar hensyn både til den besøkende og til bedriftens arbeidsmåte.

Hvis besøkende ikke forstår hvor de skal trykke, kan det være mer nyttig å forbedre brukeropplevelsen og UX/UI-designet enn å legge til flere funksjoner.

7. Hva bør du spørre en leverandør som bruker KI?

Bruk av KI gjør ikke arbeidet automatisk godt eller dårlig. Det viktige er hva du får levert, og hvordan kvaliteten blir kontrollert.

• Hva inngår i leveransen? Får du bare et designutkast, eller en ferdig nettside med skjemaer, oppsett og nødvendige tilganger?
• Hva blir testet? Be om konkrete situasjoner, ikke bare bekreftelsen «alt er testet».
• Hva skjer med opplysningene våre? Avklar hvilke data som deles med eksterne verktøy, og hvorfor.
• Hvem retter feil? Avtal hvordan oppfølging etter lansering skal fungere.
• Kan løsningen utvikles videre? Sørg for at bedriften får tilgang til prosjektet og dokumentasjonen.

Vurder tidsbruken for hele jobben: avklaringer, utvikling, kontroll, rettelser og vedlikehold. Raskt skrevet kode betyr ikke i seg selv at det ferdige prosjektet blir billigere.